De store diskusjonene i politikken handler om distrikspolitikk versus sentralisering, hvor skillelinjen skal gå mellom hva som skal være offentlig og hva som skal være privat, pengepolitikk, hvordan Norge skal nå klimamålene, hvordan teknologiutviklingen fremover vil påvirke, osv.

De store nasjonale diskusjonene farger den lokale arealplanleggingen. By- og regionplanleggingen søker å heve blikket i forhold til byens mange avhengigheter, til et nivå hvor man kan ta prinsippielle, retningsgivende valg. Hva skal vi leve av, hvordan henger bolig- og arbeidsmarket sammen og hvordan kan det utvikles? Hvordan kan vi ivareta både sosiale og økonomiske, så vel som økologisk mål i videre byutvikling?

Det finnes ulike metoder, verktøy og perspektiver innenfor by- og regionplanleggingen. Blant de er "ABC-metoden", eller "rett virksomhet på rett sted". Metoden er stykkevis forsøkt i Bergensregionen, blant annet i en underlagsrapport fra 2015 til Vestland fylkeskommunes Regional areal- og transportplan (RATP). Slike vurderinger er viktige deler av grunnlaget, blant annet for Bergen kommune sin KPA (2018),  og Vegvesenets KVU for transportsystemet i Bergensområdet ("Kjuagutt og Stril, mindre bil", 2012).

Prosess

Både i det offentlige og det private foregår beslutningsprosessene i ulike faser. Det kan være spesielle regler og krav knyttet til hver av disse fasene, og f.eks. plantiltak for eksempel utbygging av skoler og boliger må følge overordnet plan, derfor er prosessene viktige. Tanken er at gode prosesser skal gi bedre resultat, at alle nødvendige kvaliteter blir påtenkt før det er for sent, og at det skjer en avveining mellom ulike interesser i de forskjellige prosjektene. Med gode prosesser sørger man for at tiltakene blir godt utredet og diskutert før de settes ut i live. Planprosess er tett sammenkoblet med de materielle/innholdsmessige kravene i plan- og bygningsloven (PBL 2008).